Search



Fortida

I Kvænangen kommune finnes en mengde kulturminner, åpne boplasser fra eldre steinalder, hustufter fra yngre steinalder, diverse funn fra metalltid eller bronsealder, fra eldre og yngre jernalder, samt offerplasser, gammetufter, menneske- og bjørnegraver fra siste årtusen.

Hustufter fra yngre steinalder på Sørstraumen. Foto: Sven Erik Grydeland

Den eldste boplassen ligger trolig i Seglvik hvor det kan ha bodd folk for over 10 000 år siden (Barlindhaug 1996). Fra yngre steinalder og tidlig metalltid/bronsealder finnes over 700 hustufter. Fra 1. århundre før Kristus har vi spor etter villreinfangst i Jøkelfjorden.

Huløks og pilespiss fra steinalderen. Foto: Sven Erik Grydeland

Slike beltesteiner var på moten mellom 350 og 550 e. Kr. Foto: Sven Erik Grydeland

På Spildra ligger en gravhaug og et naust fra ca. 450 e. Kr. Dette er rester etter en urnordisk befolkning, noe som kunne observere under utgravning av gravhaugen. Den inneholdt en mann som døde i 40-års alderen. Han hadde med seg et utstyr som var typisk for hele det germanske området, bl. a. den typiske beltesteinen. Den ble brukt som bryne eller til å slå ild.

Naustet ligger bare 25 m fra gravhaugen og det kan være handelen med samene som var grunnen til at denne utposten ble anlagt på Spildra.

Gravhaug med gravkammer fra 400-talletFoto: Sven Erik Grydeland

Fra vikingtid og middelalder finnes en rekke kulturminner av sjøsamisk opprinnelse: boplasser og gammetufter, fangstgroper og skyteskjul, hellegroper, offerplasser, menneskegraver (Schanche 1997) og bjørnegraver. I middelalderen var fjorden inndelt i to eller muligens tre lokalsamfunn, på samisk kalt sii´da. Dette ser vi både av de arkeologiske funn og av svenske skattelister fra 1553 og noen tiår framover. Her omtales fjorden som «Nauone fierd» som henspeiler på det samiske navnet Navuonna for Kvænangen. I listene omtales «Strømmen by», «Spilder by» og noen ganger Burfjord. Dette henspeiler trolig til de lokale sii´da-samfunn (Bjørklund 1985).

Samisk grav fra 11/1200-tallet med ei jente som døde i 7 års alderen. Liket ble trolig lagt i en pulk før det ble plassert i en fjellhule.Foto: Sven Erik Grydeland

Litteratur

  • Barlindhaug, S. 1996: Hvor skal vi bygge og hvor skal vi bo? En analyse av lokaliseringsfaktorer …... Hovedfag-savhandling i arkeologi, ISV, Universitetet i Tromsø.
  • Bjørklund, I. 1985: Fjordfolket i Kvænangen, Universitetsforlaget, Tromsø, Oslo, Bergen.
  • Schanche, A. 1997: Graver i ur og berg. Samisk gravskikk og religion - 1000 f. Kr. til 1700 e. Kr., Doktor-gradsavhandling i arkeologi, ISV, Universitetet i Tromsø.
[ Logg inn ]